Her følger noen av mange kommentarer som er kommet til saken, og alle er fra godt etablerte i hundekjørermiljøet, noe som allikevel gir håp om at hundehold skal være av god kvalitet og at man innad i miljøet ønsker å være påpasselige med at det ikke skjer noe annet:
Trist sak den hendelsen dere kom over, jaggu godt at noen tørr å stikke hodet frem å belyse slike forhold! All respekt for det Ove!!!!
Hva forsøket på "tildekkingen" av tilfellet innad i miljøet anngår, må jeg jo si det at "det trodde jeg faen meg ikke skjedde i detta miljøet"!!!!!!!
Er sikkert mørketall innen dette og desverre....... huff og huff!!!!
Håper at hundene kommer seg vekk fra plassen og eieren, men faren for at han bare skaffer seg nye er vel stor.
-
"Jeg har nulltoleranse for dårlig hundehold. Man har iflg den nye dyrevernsloven som kom i fjor faktisk plikt til å melde fra til Mattilsynets bekymringstelefon hvis man oppdager slike ting dere gjorde."
-
"Det handler ikke om eieren når det kommer så langt, det handler om dyra. Eier for andre instanser ta seg av. Det er helt okay hvis miljøet rundt tar seg av hundene, får de vekk, steller de og event sørger for omplassering. Men å bare se på for å "beskytte" eier, er både hårreisende og faktisk ikke en gang lov!"
-
"Hvis man blir kritisert for å ha prøvd å hjelpe dyr, så sier det alt om de menneskene som kritiserer. Møkkafolk."
-------------------------------------
Hundekjøring og dyrevern.
Vi har i hundekjørermiljøet opplevd flere ganger at det har blitt satt fokus på vansjøtsel og mishandling av hunder. Slike episoder er negativt for alle som er i dette miljøet og ikke annet enn en belastning for alle som er involvert i sporten.
Årsakene til at det inntreffer slik ting kan være mange og også av midlertidig karakter, men uansett er det hundenes velferd som må settes på dagsorden og ikke eiers tragiske og personlige forhold eller at det oppstår situasjon som tar fokuset og interessen bort fra hund(er) selv for en kortere eller lengre periode. Slike ting kan skje, det kan være forhold som gjør at man i kort periode kan hende mister noe av fokuset på hundene, men dog i en temporær periode må man bestrebe seg på å gjøre det som kreves. Hensynet til hundenes beste må stå i fokus.
Vi opplevde selv på sensommeren/høsten et tragisk tilfelle hvor vi så at hunder sto i sin egen mange dager (uker?) gamle avføring, de hadde ikke vann og fremsto som underernært og utmagret.
Saken var den at det var annonsert en valp til salgs som vi reflekterte på og ønsket å kjøpe og tok så kontakt med selger for avtale om det. Etter mye frem og tilbake så ble vi enige om at han skulle kontakes en fredag etter at vi hadde avklart dette og vi gjorde sp forsøk på å oppnå kontakt med selger da fredagen kom, men uten resultat ettersom han ikke svarte på våre titalls forsøk på å nå ham på mobiltelefon. Vi forsøkte på nytt både lørdag og søndag uten å få kontakt med selger, så på mandag beste vi oss brått for å reise til stedet og på den måten oppnå kontakt for å få avklert hvordan det var med valpen og om den fortsatt skulle selges.
Ingen var hjemme da vi ankom stedet, men vi så straks valpen som sto i en egen liten hundegård hvor det ikke var vann men gammel avføring over hele gården. Den var sky og virket direkte redd og ikke sosialisert, og i tillegg var den mager og fremsto i det hele som vanskjøttet.
I tillegg sto det 20-30 andre hunder på gården, elghund, harehunder og et stort antall alaskahuskyer som ikke hadde vann og tråkket i sin egen gamle avføring. Som nevnt fremsto de som dårlig foret og direkte vanskjøttet over lengre tid.
Vi forsøkte på nytt å komme i kontakt med selger/eier uten å lykkes med det slik at vi etter gjentatte forsøk ga opp og kjørte vekk fra stedet. Noen hundre derfra spurte vi noen som åpenbart bodde der om de kjente til denne personen, og det viste seg at en av de var familie med denne hundeieren og vi fremla da vårt ærend og vår betenkelighet for denne som så forsøkte å ta kontakt men heller ikke da svarte denne hundeeieren på telefon.
Vi fikk i stedet opplyst av hundeieren skulle befinne seg i en by i nærheten og det ble gort flere forsøk på å nå ham, men det hele endte med en løgn om at en annen i hans familie fortalte at han ikke kunne nås da han var i Femundmarka og trente hundene og at det ikke var mobildekning der han var.
For det første så ringer ikke telefonen når man er utenfor dekningsområde, og for det andre sto altså hundene på gården hans ca 500 meter fra der vi var. Vi hadde nettopp sett de dårlige forholdene hundene sto i og det var derfor vi tok kontakt med noen som vi håpet kunne gi oss informasjon. Når vi så opplever å se det vi så med hunder som fremstå som vanskjøttet, at det ikke var mulig å komme i kontakt med eier hverken av oss eller hans slektninger samt det faktum at vi ble presentert løgn gjorde at vi ga opp og reiste fra stedet uten mulighet til å få gjort noe.
Vårt ønske - slik vi også fortalte denne hundeiers slektning - var at vi ville foreslå at vi hjalp til å få rengjort stedet for møkk og vannet hunder etc. mot at han lovte å holde det i orden fremover, men det ble altså ikke mulig.
Vel hjemme forsøkt vi så å komme i kontakt med en hundekjører vi kjente og som bor i nærområdet til denne hundeieren, men oppnådde heller ikke her kontakt på mobiltelefonen og tok så kontakt med en annen bekjent for å høre om denne visste om et annet mobilnummer til denne personen men også det viste seg ikke å føre frem.
Vi forsøkt så en annen hundekjører som bor i de samme omgivelser og fremla vår betenkning av forholdet, men denne hevdet at han ikke kjente den som hadde disse hundene og foreslo en tredje hundekjører i området som muligens kunne kjenne denne hundeieren vi beskrev.
På bakgrunn av vår bekymring for hundene og det faktum at det nå nærmest fremsto som umulig å oppnå kontakt med denne hundeier ble vår beslutning den at en bekymringsmelding til Mattilsynet og dyrevernet var eneste løsning for å få en avklaring og bedring av forholdet for disse hundene, og vi mottok så tilbakemelding om at de - Mattilsynet - hadde kontrollert stedet med disse hundene to (2) ganger tidligere og sist gang i mai i år 2010 med flere påbud om endringer og utbedringer.
Da veterinær og leder i stedets dyrevern hadde vært på stedet tok begge kontak med oss på telefon og var særdles bekymret og forferdet over forholdet, men helle rikke de hadde oppnådd kontakt med eier av hundene, noe som var sterkt beklagelig ettersom de ikke visste om det fantes for på stedet og om de ble foret av noen i det hele tatt.
Vi tilbød oss så å kjøre til stedet nok en gang og ta med mat (kjøtt og tørrfor), men først fikk vi så kontakt med den tredje av de andre hundekjørerne som bor i omgivelsene slik at han skulle gjøre en undersøkelse på stedet. dette resulterte i at det vistnok ble en kontakt mellom ham og hundeeieren (?!) og det ble sagt at eieren selv ikke skulle komme til stedet men at hans far skulle fore de.
Etter å ha avklart dette ved veterniæren som hadde vært på stedet ble det så sagt at vi skulle avvente det hele.
Dagen etter dette ble vi kontaktet av lederen i stedets dyrevern som gauttrykk for takknemlighet for vår reaksjon og han gjentok de store bekymringene de hadde med forholdet til disse hundene og eiers åpenbare manglende evne til å ivareta de på en god måte.
Vi var fornøyd med at hundenes forhold nå sto i fokus, men dette var allikevel ikke en hyggelig ting å gjøre da vi anså - slik det også har fremkommet for Mattilsynet - at det aller beste ville være om vi hadde klart å få til en opprydding av forholdet internt i hundekjørermiljøet uten å blande de inn i saken.
Når vi så noen uker etter alt dette blir utsatt for sjikane og trusler fra andre (faktisk den første vi forsøkt å oppnå kontakt med for å belyse problemet innad i miljøet først ettersom vi visste at dette var en god bekjent av hundenes eier og samtidig ynder å fremstille seg selv som en av hundekjørermiljøets mest korrekte og kompetente personer og med de eneste korrekte svar og synspunkter) og at slike saker skal "ryddes opp i" internt i miljøet, ja da blir det hele en skremmende sak om at man faktisk kan velge å overse, beskytte og bagatellisere mishandling og vansjøtsel av hunder for å beskytte sine venner og således gå på akkord med det som er det viktigste - hundenes ve og vel. Denne sjikane og trusler ble fremsatt under påhør av både den første person vi kontaktet for å undersøke om det var et annet telfonnummer vedkommende kunne treffes på, samt også den andre som ble kontaktet og som altså bor i nærmiljøet til eier av hundene vi var bekymret for, og i begge tilfellene ble det fra vår del overfor de også gitt uttrykk for at nettopp det å "rydde opp internt i miljøet" var det beste. Ingen av de turde gi uttrykk for hva som var korrekt og at den internoppryddinga hadde vært vårt utgangspunkt og formål fra første stund.
Deres feighet for å være rævslikker til den som ikke godtar at man tar affære i slike saker er da så fremtredende at man ikke kan ha tillit til at de kan bli troverdige til en intern sak når noe skjer.
Det bør være et faresignal i seg selv når noen kan behandle sin hunder så dårlig uten at noen av de mange (!!!) hundekjørerne som bor i nærområdet lar være å engasjere seg og heller overser og bagatelliserer slik problemer.
Når en vi har kjent i mange år i dette miljøet fremstår som bagatelliserende og bortforklarende for at det var et problem på stedet, en som vi i alle disse år har respektert og ansett som en god mann for hund og sporten, ja da har vi tatt feil av denne i alle disse årene og vår respekt ikke lengre tilstede.
Vi må alle tåle at det settes søkelys på forholdene til våre hunder, vi må også tåle at det settes søkelys på våre venners hunder, men vi skal ikke tåle at noen vansjøtter hunder og/eller at noen dekker over hva som er faktum når slikt skjer.
Da blir det "å rydde opp internt" noe som fremstår som negativt og et redskap for de som ikke evner å stelle hundene sine slik at nye store tragedier kan prege avisoverskriftene i årene som kommer. Ingen er tjent med det !
Vi var lei oss for at vi kom over et slikt tregisk tilfelle av hundehold at vi ble tvunget til levere en bekymringsmelding da vi gjorde det, og har ikke hatt gode tanker om det i ettertid annet enn for hundenes skyld, men når vi nå blir utsatt for ting som beskrevet og noen tier om hva som er korrekt er vi særdeles glade for at vi gjorde som vi gjorde ettersom det brunger frem i lyset hvor sårbare hundene kan være med muligheter for stilletiende aksept av mishandlede hunder.
Vi har valgt å være åpne om denne sak uten å være detaljert i hvem og hvor dette har skjedd, og så er vi takknemlige for de gode tilbakemeldingene vi har fått for at vi tok denne belastningen som en slik sak er i håp om dette kun var et engangstilfelle hos den gjeldene eier og at hundene heretter får den gode pleie de skal ha.
Vår eneste betenkelighet er det som ble klart for oss under seminaret for hundekjørere 25 september i år hvor det altså viser seg at noen ønsker å skjule, beskytte og bagatellisere problemet vi noen ganger opplever med dårlig stell av hunder i vårt miljø.
Det er DET som blir den store faren vi står overfor, ikke at enkeltsaker blir belyst for å skåne hunder fra vansjøtsel.
En god side av en sak som denne er at vi får eliminert såkalte "venner" fra vårt kontaktnettverk da de fremstår som uverdige i forhold til vårt ønske om troverdighet og redelighet, selv om de har vært såkalt "venner" gjennom mange år.
Det har vært mange bortkastede samtaler gjennom disse årene ettersom de som tier om dårlig stell av hund og/eller aksepterer slik inngår ikke i vårt nettverk, men vi setter pris på å få luket ut slikt ugress.